Atlaset under viser alle de kjente bygdeborgene i Norge. På høyre side av kartet kan en fjerne og legge til kategorier. Sted og navn er hentet fra kulturminnesøk.no. Fargene på hver borg indikerer hvilket fylke de tilhører. Navnet i linken viderefører til kulturminnesøk sitt oppslag om borgen.
Les gjerne vår introduksjon om emnet.
Datainnsamling er langt fra ferdig og hvis du oppdager noe du ønsker å bringe til vår oppmerksomhet er det bare å ta kontakt på dj@bygdeborg.net.
Spredt over Norge finnes det eldre forsvarsverk reist på topper, heier og fjell. Disse urborgene kaller vi bygdeborger her i landet. Så langt er det funnet 467 bygdeborger som ikke bare viser utbredelsen, men også behovet for sikkerhet som våre forfedre hadde. En bygdeborg skiller seg fra vår forståelse av en middelalderborg med sine høye steinmurer, fallgitter, brystvern og tårn. Anleggene var oftest bygget med naturlig stein funnet i nærområdet og kan ha hatt en palisade av trestammer for ekstra forsvar.
Bygdeborgene i Norge dateres til å være anlagt fra yngre bronsealder til slutten av vikingtid. Det er i yngre romertid og folkevandringstid (200 e.kr til 550 e.kr) at en ser at flest borger blir bygget. På kulturminnesøk vil mesteparten av borgene blitt satt i den brede dateringskategorien jernalder, som i Norge betyr fra mellom 500 f.kr til 1050 e.kr.
I vårt naboland Sverige så finnes det også bygdeborger. Disse blir derimot kalt for fornborger og det finnes om lag 1670 steder som blir definert som fornborg. Over nordsjøen til Storbritannia finner vi også en historisk tendens til å anlegge borger på utilgjengelige steder. Der kalles de hillforts og kan enten være mindre borger som er sammenlignbare med de norske borgene eller gigantiske anlegg hvor store ansamlinger med mennesker har levd sine liv. Det er i Skottland og Wales at naturen er såpass lik den i Norge at vi ser en sterkere likhet med våre egne bygdeborger.
